04.-07. november 2021
Voksenåsen hotell
Praktisk InformasjoN
Påmelding: Her
Hvor: Voksenåsen Hotell
Når: 4.-7. November
Startskuddet går Torsdag morgen og vi avslutter med bankett og kåring av vinner Lørdag kveld. Søndag er satt av til opprydning avreise
Transport: Linje 1 går til Voksenkollen T, derfra er det ca. 10 min gange til hotellet.
Program for helgen
Fra startskuddet går kl. 09:00 på Torsdag, kan teamene jobbe når de vil og så lenge de vil. Siste mulighet for å levere inn Badges er Lørdag 14:00. Teamene tar pause når de selv ønsker og mat vil bli ordet av hotellet.
TORSDAG 04/11
09:00 - Felles oppstart (spis frokost før du kommer)
11:30 - Lunsj
18:00 - Middag (pizza)
FREDAG 05/11
Frokostbuffet for overnattingsgjestene
11:30 - Lunsj
18:00 - Middag (hjemmelaget gryte)
LØRDAG 06/11
Frokostbuffet for overnattingsgjestene
11:30 - Lunsj
14:00 - Hackatonet avsluttes. Dette er siste mulighet for å levere inn badges. Vi avslutter prosjektene, rydder opp etter oss, deretter gjør folk hva de vil frem til aperitiff og middag.
17:00 - Aperitiff
18:00 - Bankettmiddag (3-retters bankettmeny) og prisutdeling
SØNDAG 07/11
Frokostbuffet for overnattingsgjestene
11:00 - Siste tidspunkt for utsjekk.
Badges og awards
Under hackathonet samles poeng via badges. Hver lag kan kan få poeng for all badges én gang og de gir 50-150 poeng hver. Bidrag til badges leveres til programkomiteen som bestemmer om løsningen er god nok til å gi poeng.
Under banketten fordeles awards. Én award kan kun som hovedregel bare gis til ett lag og deles ut basert på presentasjonen under banketten. Unntakene er Convincing og Popular som kan deles. Disse er verdt 500-1000 poeng hver.
Vinneren er den som til slutt står igjen med flest poeng.
BADGES
 POENG: 100 Gjennomfør en markedsanalyse |  POENG: 50 Ta bevisste valg rundt GDPR |  POENG: 50 Hold en standup |
|---|---|---|
 POENG: 100 Gjennomfør en søkeordsanalyse |  POENG: 100 Oppfyll AA kontrastkrav i henhold til universell utforming |  POENG: 100 Skriv et kort blogginnlegg om løsningen deres |
 POENG: 50 Velg en teamlead |  POENG: 150 AI/ML, VR/AR/XR, Blockchain; the list goes on. Bruk en eller annen buzzword teknologi i løsningen deres |  POENG: 100 Skriv nydelig kode, få en Pull Request godkjent av komitéen |
 POENG: 100 Bruk minst en skytjeneste |  POENG: 100 Sørg for at løsningen er kryssplatform kompatibel på tvers av OS, nettlesere osv. |  POENG: 100 Lag en grafisk profil, med logo og fargepalett |
 POENG: 100 Ha en målrettet exploratory testing session |  POENG: 100 Bruk minst 2 språk i løsningen |  POENG: 50 Gjem et easteregg i løsningen |
 POENG: 200 Bidra til forskning. Minst en på teamet lar seg intervjue av en vaskeekte forsker fra SINTEF |  POENG: 50 Legg ut et "godt" redigert bilde i SoMe og tagg med #miljøhack2021 |  POENG: 350 Komiteen vil annonsere en tidsbegrenset utfordring under hackathonet |
 POENG: 100 Lag en kundereise |  POENG: 50 Spre det gode ord. Legg ut noe på SoMe med #miljøhack2021 (Gjelder ikke Fakeit) |  POENG: 150 Estimer miljøgevinsten til løsningen deres |
 POENG: 50 Lag et slagord for løsningen deres |  POENG: 100 Lag en burndown graf |  POENG: 100 Vær en god kollega, hjelp et annet lag |
 POENG: 100 Lag en CI/CD pipeline |  POENG: 100 Lag minst 3 OKR'er og nå minst 1 i løpet av hackathonet |  POENG: 50 Hold en retro |
 POENG: 50 Kle dere ut eller ta med noe kult til området deres |  POENG: 100 Bruk minst 5 ulike programmerings-/scriptingspråk i løsningen deres |  POENG: 100 Lag en reklame (plakat, film, annonse, etc) for produktet deres |
 POENG: 50 Ha et git repo med en innholdsrik README |  POENG: 100 Gjennomfør en risikoanalyse |  POENG: 100 Vis at løsningen deres bidrar til tre eller flere av FNs bærekraftsmål |
 POENG: 50 Bruk et KANBAN- eller SCRUM-board |  POENG: 100 Estimer økonomisk kostnad i utviklingen av løsningen |  POENG: 100 ALLE på teamet viser frem arrangementet på sosiale medier |
 POENG: 100 Ha en visuell komponent til løsningen |  POENG: 100 Lag en konseptskisse eller prototype før dere starter implementasjon |  POENG: 50 Ta et "offisielt" lagbilde |
 POENG: 100 Gjør sikkerhetstiltak |  POENG: 100 Lag en businessplan |  POENG: 50 Beskriv produktet med en heis-pitch |
 POENG: 100 Ta med noe for gjenbruk, eller gjør beviste valg i bruk av ressurser i lys av bærekraft |  POENG: 100 Ha et dokumentert API |  POENG: 100 Følg best practices for markup, dvs korrekte tagger, alt-tekst osv. |
 POENG: 50 Bruk tester som kontrollsteg i CI/CD pipeline |  POENG: 100 Skriv minst 5 tester |  POENG: 100 Lag en arkiteturskisse |
 POENG: 100 Utfør minst 3 brukerintervjuer og presenter funn |  POENG: 100 Alt brukergrensesnitt skal kunne brukes med bare tastatur |  POENG: 100 Ha er hardwarekomponent i løsningen |
 POENG: 50 Ta en lagskål med valgfri drikke |  POENG: 50 Finn på et fengende lagnavn |  POENG: 50 Gå sammen som en gruppe og klem et tre |
 POENG: 100 Gjør beviste valg for å redusere mengden avfall teamet produserer under hackathonet |  POENG: 50 Kontaineriser løsningen deres |  POENG: 100 Lag minst 3 personas |
 POENG: 100 Laget går til sammen 75'000 skritt ila hackathonet! |
AWARDS
 POENG: 500 Denne løsningen er antatt å ha størst positiv påvirkning på miljøet |  POENG: 500 Denne løsningen har det mest solide teknologiske fundamentet, og er robust og interessant for utviklere |  POENG: 500 Denne løsningen har størst potensiale til å bli realisert, og har et godt økonomisk utgangspunkt |
|---|---|---|
 POENG: 500 Denne løsningen har god brukervennlighet, er godt designet og markedsførbar |  POENG: 1000 Den/De løsningen(e) folket liker best. Potten fordeles basert på åpen avstemming blant dem som er tilstede. |  POENG: 1000 Den/De løsningen(e) Juryen liker best. Potten fordeles fritt på Juryens diskresjon |
KundePitcher
Oslo Kommune
Over 70% av solgte personbiler i Oslo er el-biler. Derfor er det neste prioriteringsområdet for Oslo kommune næringstrafikken. Der møter de på følgende utfordringer:
-
Ladepunktene er for få og det er mye kø
-
Det tar lang tid å lade
-
Prisene er lite forutsigbare
-
Flere, ukompatible digitale løsninger
-
Tidvise kapasitetsproblemer i strømnettet
-
Brukergruppen er ikke nødvendigvis «digital natives»
Hvordan kan vi på best mulig måte løse en eller flere av utfordringene for næring- og tungtransport?
Sparebank 1
Sparebank 1 samler til sammen 15 forskjellige banker som tilsammen er Norges nest største. Disse begynner nå å etterspørre løsningen for å bedre kunne gir råd til sine kunder om bærekraft og bolig. Dette er allerede et krav i bedriftsmarkedet og SB1 forventer at dette vil komme for privatmarkedet også. Både boligeier og bankene mangler i dag god nok innsikt i hva det betyr å bo bærekraftig.
Hvordan kan Sparebank 1 hjelpe og motivere sine kunder til å kjøpe, bo og forvalte eiendommen sin mer klimavennlig, og hva vil det bety å bo mer bærekraftig i Norge?
Posten Norge
I løpet av det siste året spesielt har Posten sett en kraftig økning i netthandel, med 61% flere pakker ila. de første tre månedene av 2021, enn samme periode året før. Dette gir store utfordringer, spesielt med tanke på «last mile» leddet, altså fra terminal til kunde. 3 pakker kan ende opp på 3 forskjellige biler selv om de skal samme plass. Posten antar netthandelen vil øke; at aktører vil levere fossilfritt innen få år; og at klima-reguleringer vil gjøre det mer attraktivt for konkurrenter å samarbeide.
Hvordan kan fremtidens «last mile»-ledd organiseres for å siker et mest mulig bærekraftig samfunn?
Statsbygg
Staten var er den største leietakeren i markedet og leide i 2019 kontorlokaler for om lag 6 mrd kroner. Statsbygg bistår og gir råd til statlige virksomheter som leier i det private markedet. De gir råd både på kostnadseffektivisering, men også bærekraft. De opplever at bærekraft blir nedprioritert i forhold til andre faktorer som pris og individuelle preferanser.
Hvordan kan Statsbygg påvirke sine oppdragsgivere til å ta bærekraftige beslutninger når de skal anskaffe kontorlokaler i markedet?
CRAMO
Bygg og anleggsbransjen står for 15% av utslippet i Norge, og utslippene kommer ikke bare fra fossilt brennstoff, men også materialer som ikke håndteres optimalt. CRAMO leier ut maskiner, utstyr og løsninger i denne bransjen og er en del av et komplekst system av aktører som finnes på anleggsplassen og disse trenger mer data for å ta kloke og bevisste valg. På dagens byggeplasser samles utslippsdata via epost eller Excel-ark. Dette er tidkrevende, manuelt og lite effektivt.
Hvordan kan CRAMO få oversikt over byggeplassens totale utslipp? Hvordan bør dataene kommuniseres slik at de er forståelige for folk flest? Og hvordan kan CRAMO hjelpe (under-)entreprenører å ta bevisste og kloke valg?